De av dere som er svenske, eller har vært på ferie eller shopping i Sverige, har nok hatt en bie i lommen. Du la kanskje ikke merke til det, men siden 1986 har Carl von Linné og en av hans bier prydet den svenske 100-lappen. Dette viser hvor viktig bier er for samfunnet.

Carl von Linné er den kjente naturalisten som i arbeidet med å lage et klassifiseringssystem for alle planter og dyr, ga navnet til honningbien. Ved siden av bildet av Linné (1), er en av hans tegninger av pollinerte planter (3). På baksiden av 100-lappen, er en tegning av en bie som pollinerer en blomst (7), og i bakgrunnen kan man se bilder av en blomst som blir bestøvet (8). Et av bildene er en rekonstruksjon av hvordan en blomst ser ut gjennom det mangefasetterte øyet til en bie (9).

Baksiden av den svenske 100-lappen. Kilde: www.riksbank.se

Baksiden av den svenske 100-lappen. Kilde: www.riksbank.se

At bien har fått pryde 100-lappen i 29 år, (i 2015 blir alle svenske sedler skiftet ut) viser hvor viktig biene er, både som bidragsyter til 1/3 av verdens matprodusent, men like viktig, som pollinator som sikrer reproduksjon av alle planter og blomster. Neste gang du har en 100-lapp i lommen, kikker du kanskje på bien.

 

A bie in your pocket

If you have been to Sweden, you probably have had a bee in your pocket. The Swedish 100 kroner bank note has a portrait of the naturalist Carl von Linné (1). On the reverse of the note, here is a drawing of a bee pollinating a flower from a photograph by Lennart Nilsson (7). The background consists of pictures from the fertilization of a flower (8), and a reconstruction of how the flower looks through the multifaceted eyes of a bee (9). This shows how important the bee are to us, both as part in food production, but also in reproduction of flowers and plants.